Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
medarbeidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som arbeider i lag med nokon, særleg i ein stab
;
tilsett
;
medhjelpar
Døme
vere medarbeidar i eit blad
;
firmaet treng nye medarbeidarar
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre i kraft
ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside
partnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
person som er med på noko saman med ein annan
;
medarbeidar
,
medspelar
Døme
partnarar i ein politisk koalisjon
;
partnar i kortspel
som etterledd i ord som
dansepartnar
samarbeidspartnar
person i eit parforhold
Døme
finne seg ein partnar
medeigar
,
kompanjong
;
jamfør
sleeping partner
Artikkelside
avslutning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
avslutte
Tyding og bruk
det å avslutte noko
;
slutt
(
1
I)
;
konklusjon
;
avslutting
(1)
Døme
ho hadde ei svak avslutning på løpet
;
teksten manglar ei avslutning
;
syngje ein song til avslutning
;
saka fekk ei endeleg avslutning
markering av at noko er avslutta
Døme
ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
i ballspel: skot på mål
Døme
den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål
Artikkelside
avslutting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
avslutte
Tyding og bruk
det å avslutte noko
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
konklusjon
;
avslutning
(1)
Døme
ho hadde ei svak avslutting på løpet
;
teksta manglar ei avslutting
;
syngje ein song til avslutting
;
saka fekk ei endeleg avslutting
markering av at noko er avslutta
Døme
ha avslutting for ein medarbeidar som går av med pensjon
i ballspel: skot på mål
Døme
den knallharde avsluttinga gjekk forbi keeperen og i mål
Artikkelside
nidkjær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
nidige leve
‘svartsjuke’
,
same opphav som
tysk
Liebe
‘kjærleik’
,
tyding påverka av
latin
zelus
og
gresk
zelos
‘brennande iver’
;
samanheng med
nid
og
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
svært ihuga, ivrig
;
(overdrive) pliktoppfyllande
Døme
vere nidkjær i tenesta
;
ein svært nidkjær medarbeidar
i
bibelmål
:
streng
(
2
II
, 2)
Døme
Herren er ein nidkjær gud
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
høgre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿgri
, av
hǿgr
‘makeleg’
Tyding og bruk
som ligg på den sida
eller
i den leia som er motsett av hjartesida
;
motsett
venstre
(
3
III)
Døme
høgre hand
;
ta til høgre
;
sjå til høgre
;
på høgre sida av vegen
;
sitje på høgre side av nokon
;
garden ligg på høgre hand
;
ha vondt i høgre sida
;
skilje mellom høgre og venstre
som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
Døme
køyre på høgre sida av vegen
;
huset til høgre
;
kua til høgre i biletet
;
høgre back
i
politikk
:
konservativ
Døme
høgre fløy av partiet
Faste uttrykk
gjere høgre om
vende seg mot høgre
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
medhjelpar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelpar
,
medarbeidar
,
assistent
(1)
Artikkelside
lausmedarbeidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medarbeidar som ikkje er fast knytt til ein arbeidsplass
;
frilansar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100