Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
makte
makta
verb
Vis bøying
Opphav
av
makt
Tyding og bruk
greie, orke, klare, vere god til
Døme
eg maktar ikkje å gå lenger
;
dei maktar ikkje å betale den summen
;
makte ei oppgåve
Artikkelside
overkome
,
overkomme
overkoma, overkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
makte arbeid eller oppgåve
;
rå med, greie
Døme
overkome praktiske utfordringar
Artikkelside
orke
2
II
orka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
;
samanheng
med
yrke
Tyding og bruk
ha krefter til
;
greie
(
3
III
, 2)
,
makte
Døme
ho orka ikkje å reise seg
;
et alt du orkar
vere villig til
;
gidde
(
2
II)
Døme
eg orkar ikkje å hogge ved i dag
tole
(
2
II
, 1)
,
utstå
(1)
Døme
eg orkar ikkje meir mas
;
eg orka ikkje den fyren
ha hjarte til
Døme
han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
fortene
Døme
det orkar ikkje takk
Artikkelside
ormekte
ormekta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
makte
Tyding og bruk
bli eller vere kraftlaus og forkomen
;
ørmekte
,
ormektast
Artikkelside
maktast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
makte
Artikkelside
klare
3
III
klara
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
klare ei oppgåve
ordne, få i orden
Døme
klare gjelda
;
klare tauverket
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
klare seg
kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon
;
greie seg
(2)
klare seg ut av noko
;
klare seg godt
;
klare seg dårleg
vere nok
kald mat får klare seg
Artikkelside
kunne
2
II
kunna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kunna
Tyding og bruk
ha lært
;
kjenne
;
vere inne i
Døme
ho kan sykle
;
eg kan snakke flytande walisisk
;
kan du vegen til sentrum?
han kan sine ting!
vere i stand til
;
makte
;
greie
Døme
meieriet kan lage ti tonn ost i veka
;
dei gjer så godt dei kan
;
korleis kunne ho greie det?
eg kan ikkje fordra fiskebollar
;
han kan når han vil
;
vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
boka kan kjøpast i bokhandelen
;
dei kan ikkje reise på ferie i år
;
vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg
;
vere tenkjeleg
Døme
bussen kan komme kvart augeblikk
;
kven veit kva som kan skje?
ho kan vel vere rundt førti år?
vi kunne vore i Hellas no
;
eg kunne hylt av glede
;
det kan godt vere
;
det kan du ha rett i
;
nei, det kan vere det same
ha krav på
;
ha rett til
;
ha lov til
Døme
vi må kunne vente eit klart svar
;
ingen kan oppføre seg slik
;
du kan ikkje nekte meg å gjere dette
;
de kan komme inn no
gå med på
;
vere klar til
Døme
eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding
;
vere ynskeleg
Døme
kan du hjelpe til?
kunne du rydda rommet ditt?
dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
eg kunne ha god lyst til å prøve
;
det kunne likne henne å gjere dette
;
det kan vere eit par timar sida ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
du kan vere nøgd med dette arbeidet
;
vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk
;
det kan du banne på
;
du kan lite på han
;
du kan skjøne at alt skal gå bra
Faste uttrykk
ikkje kunne for
ikkje ha skuld i
;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst
;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside
vere kar for/om/til
Tyding og bruk
vere i stand til
;
greie, makte
;
Sjå:
kar
Døme
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
mann
eller
eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Døme
ein vaksen kar
;
ein liten kar
;
spørje ein eldre kar
;
karar og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velståande mann
;
kakse
(
1
I)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
dei syntest han var litt av ein kar
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør
mann
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til
;
greie, makte
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
evne
2
II
evna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha
evne
(
1
I
, 1)
til
;
vere i stand til
;
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
eg evnar ikkje meir
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100