Nynorskordboka
ormekte
ormekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ormekte | ormektar | ormekta | har ormekta | ormekt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ormekta + substantiv | ormekta + substantiv | den/det ormekta + substantiv | ormekta + substantiv | ormektande |