Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

Giss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;
Sjå: bokstav

enharmoniske toner

Betydning og bruk

toner med samme tonehøyde som blir skrevet ulikt, for eksempel hiss og c;
jamfør hiss;

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);
Sjå: keiser

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav;

stokkmaur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor rødbrun maur som lever i gamle stubber og trestammer og i hustømmer, hestemaur, Camponotus herculaneus og C. ligniperdus

toneart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • C-dur er en toneart

a-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • konsert i a-moll

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor G;
    • liten g;
    • g kommer etter f i alfabetet;
    • ha problem med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (1 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj eller  sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’

Betydning og bruk

diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u
Eksempel
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrives med cédille

Nynorskordboka 67 oppslagsord

giss-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Giss-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav

liten bokstav

Tyding og bruk

bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
til skilnad frå stor bokstav;
Sjå: bokstav, liten

einharmoniske tonar

Tyding og bruk

tonar med same tonehøgd som blir skrivne ulikt, til dømes hiss og c;
jamfør hiss (1;

karbon 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

karboˊn

Opphav

av latin carbo ‘kol’

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 6, som finst fritt i naturen;
kjemisk symbol C

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter

eventyrdiktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som diktar kunsteventyr
Døme
  • eventyrdiktaren H. C. Andersen

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter namnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853–1938

Tyding og bruk

om bakteriar: som har motstandsevne mot antibiotiske legemiddel;
i motsetnad til grampositiv
Døme
  • infeksjonar som kjem av grampositive og gramnegative bakteriar

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor E;
    • liten e;
    • e kjem etter d i alfabetet;
    • har stadnamnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårlegaste ståkarakter ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han strauk ikkje til eksamen, men fekk ein E