Avansert søk

152 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

hakkeskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (1) på eller til hakke (1
Eksempel
  • hakkeskaft av ask

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet

kosteskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kvast

Betydning og bruk

  1. kvast av bust, hår på et skaft eller lignende til å feie, male, stryke, smøre med
    Eksempel
    • kost og feiebrett
  2. toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)

ljåorv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på ljå (1);

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; fra fransk l’affût, av fût ‘skaft, stokk’

Betydning og bruk

understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner

koks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kouwese ‘skaftøse’

Betydning og bruk

  1. liten øse av tre eller metall
  2. beholder av steintøy eller metall, med hanker eller skaft;
    balje

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av middelalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Betydning og bruk

lite kokekar med skaft eller håndtak

kjele, kjel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Betydning og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Eksempel
    • smelt smøret i kjelen
  2. stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
  3. rundt søkk i terreng

Nynorskordboka 84 oppslagsord

kaketrinse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjere ut kaker av deig med

mopp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

reiskap med langt skaft til golvvask;
jamfør svaber

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomhøgtysk helmbarte av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Tyding og bruk

om eldre forhold: kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som våpen for fotfolket på 1300-, 1400- og 1500-talet

hakkeskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (1) på eller til hakke (1
Døme
  • hakkeskaft av ask

håv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háfr; samanheng med heve

Tyding og bruk

pose av netting festa på ei ramme med skaft, brukt til å ta opp fisk eller fange insekt med

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende

høgskafta

adjektiv

Opphav

jamfør -skafta

Tyding og bruk

som har høgt skaft (2)
Døme
  • høgskafta støvlar

ljåorv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft på ljå (1);

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå