Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

utstøte høye, skingrende lyder;
hyle, yle
Eksempel
- skrike høyt av smerte
gråte høyt
Eksempel
- småbarn skriker når de er sultne
bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
rope
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
knirke, hvine
Eksempel
- porten skrek på hengslene;
- stormen skrek rundt huset
i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
jamfør skrikende
Eksempel
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
gi høylytt uttrykk for noe
skrike ut
rope ut

skrike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

kråkefugl med skrikende låt
- - lavskrike
  - nøtteskrike
barneleke som lager skrikende lyd

tarm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þarmr

Betydning og bruk

del av fordøyelseskanalen mellom magen og endetarmsåpningen;
jamfør tykktarm og tynntarm
Eksempel
- være så sulten at tarmene skriker
noe langstrakt, smalt og buktete (som minner om en tarm (1);
jamfør fjordtarm

markskriker

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Marktschreier ‘en som skriker ut om sine varer på et marked’

Betydning og bruk

person som driver overdrevet og smakløs reklame;

skrikerunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge som skriker mye

skrikhals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig barn, som stadig skriker
dyr eller fugl som skriker mye
taler eller agitator som skriker og bærer seg