Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar

tankerekke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tanke (1

Betydning og bruk

(ordnet) rekke av tanker
Eksempel
  • en lang tankerekke;
  • bli avbrutt midt i tankerekken

gå i orden

Betydning og bruk

bli ordnet;
Se: orden
Eksempel
  • saken gikk i orden

ta affære

Betydning og bruk

gripe inn;
gå til handling;
Eksempel
  • hun tok affære og ordnet opp

ordbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(alfabetisk ordnet) samling av ord fra ett eller flere språk, oftest med forklaring av deres betydning på samme språk eller på et annet, dessuten ofte med opplysninger om uttale, bøyning, ordhistorie og bruksmåter;
til forskjell fra ordliste
Eksempel
  • norsk-engelsk ordbok;
  • teknisk ordbok;
  • slå opp i ordboka;
  • søke i ordbøkene på nett

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han steller pent med sykkelen sin
  2. sette i stand;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle huset;
    • stelle seg før en går ut;
    • hun steller til selskap;
    • han stelte for mora;
    • vi stelte på graven med blomster
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!

rekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet

register

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Betydning og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysninger som er ordnet alfabetisk, kronologisk eller på annen måte;
  2. rekke av orgelpiper med samme klangfarge
  3. Eksempel
    • synge høyt oppe i registeret
  4. i overført betydning: område eller skala som noe spenner over
    Eksempel
    • de bruker et stor register av virkemidler
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdeler som virker sammen etter et visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spille på hele sitt register
    utfolde seg