Bokmålsordboka
planmessig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
planmessig | planmessig | planmessige | planmessige |
Opphav
av plan (1Betydning og bruk
som foregår etter en plan
Eksempel
- en planmessig utnyttelse av noe
- brukt som adverb:
- trene planmessig