Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

mandatfordeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fordeling av mandater mellom de politiske partiene på Stortinget
Artikkelside

bundet mandat

Betydning og bruk

standpunkt som er avgjort på forhånd;
Se: mandat
Eksempel
  • møte med bundet mandat
Artikkelside

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mandare; jamfør mandat

Betydning og bruk

person som en annen handler på vegne av;
Artikkelside

erobre

verb

Opphav

av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’

Betydning og bruk

  1. ta over et geografisk område med fysisk makt;
    Eksempel
    • erobre en by;
    • erobre et land
  2. oppnå makt eller kontroll over noe
    Eksempel
    • erobre markedet;
    • erobre et mandat;
    • et band som erobret mange fans
  3. få til å elske seg;
    forføre
    Eksempel
    • erobre en manns hjerte
Artikkelside