Bokmålsordboka
mandant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mandant | mandanten | mandanter | mandantene |
Opphav
fra latin , av mandare; jamfør mandatBetydning og bruk
person som en annen handler på vegne av;