Bokmålsordboka
mandant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mandant | mandanten | mandanter | mandantene |
Opphav
fra latin , av mandare; jamfør mandatBetydning og bruk
person som en annen handler på vegne av;