Bokmålsordboka
fullmaktsgiver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fullmaktsgiver | fullmaktsgiveren | fullmaktsgivere | fullmaktsgiverne |
Betydning og bruk
person som gir fullmakt (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fullmaktsgiver | fullmaktsgiveren | fullmaktsgivere | fullmaktsgiverne |