Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;

di- 2

prefiks

Opphav

form av dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å markere atskillelse eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

de-

prefiks

Opphav

av latin de- eller dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å merke ut adskillelse, oppheving eller motsetning til det som etterleddet nevner;

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning

antipode

substantiv hankjønn

Uttale

antipoˋde

Opphav

av gresk antipodes (flertall), av anti ‘mot’ og pous ‘fot’

Betydning og bruk

  1. punkt, person eller gjenstand som befinner seg på diametralt motsatt sted i forhold til noe annet på jordkloden
    Eksempel
    • middag på ett sted tilsvarer midnatt på antipoden
  2. i overført betydning: rak motsetning;
    Eksempel
    • være sin brors antipode

antagonisme

substantiv hankjønn

Uttale

antagonisˊme

Opphav

fra gresk ‘motstand’

Betydning og bruk

  1. sterk motsetning;
    fiendskap
    Eksempel
    • en økende antagonisme mellom partene
  2. motsetningsforhold for eksempel mellom kjemiske stoffer
    Eksempel
    • antagonisme mellom kroppen og et transplantert organ