Bokmålsordboka
antagonisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en antagonisme | antagonismen | antagonismer | antagonismene |
Uttale
antagonisˊmeOpphav
fra gresk ‘motstand’Betydning og bruk
- sterk motsetning;fiendskap
Eksempel
- en økende antagonisme mellom partene
- motsetningsforhold for eksempel mellom kjemiske stoffer
Eksempel
- antagonisme mellom kroppen og et transplantert organ