Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
iling
,
eling
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
‘eling’
;
av
el
(
1
I)
Betydning og bruk
plutselig følelse av glede, redsel, smerte
eller lignende
Eksempel
det gikk
ilinger
av fryd gjennom meg
Artikkelside
lykkefølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyp følelse av glede og velvære
;
jamfør
lykke
(3)
Artikkelside
lyst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lyst
Betydning og bruk
trang til eller ønske om å få eller gjøre noe som gir glede eller tilfredsstillelse
Eksempel
få
lyst
på sjokolade
;
ha
lyst
til å spille piano
;
følge
lystene
sine
;
sanselige
lyster
;
har du
lyst
, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Eksempel
vekke lyst
;
ha nedsatt lyst
glede
(
1
I)
,
fornøyelse
Eksempel
boka var en lyst å lese
;
synge av hjertens
lyst
Faste uttrykk
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og
lyst
Artikkelside
lyse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Betydning og bruk
gi fra seg lys
;
skinne, stråle
Eksempel
månen
lyser
;
det lyste fra vinduet
;
øynene hennes lyste av glede
i overført betydning
: tydelig og klart bære preg av noe
;
vitne om
Eksempel
hun lyste av misunnelse
;
det lyste dårlig samvittighet lang vei
spre lys
;
gjøre det lyst på et sted
Eksempel
lyse
med en lykt
kunngjøre offentlig
;
erklære
;
tillyse
Eksempel
lyse
noen fredløs
;
han lyste til kamp
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykke ønske om noe for et annet menneske
Eksempel
lyse
velsignelse over noen
;
lyse
fred over noen
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne voldsomt
lyse for noen
om eldre forhold: kunngjøre offentlig at et par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
lyse opp
spre lys utover
lyskasteren lyste opp på stadionet
bli oppholdsvær
;
lysne, klarne, lette
det lyste opp om kvelden
se gladere eller ivrigere ut
ansiktet hans lyste opp
spre glede eller interesse
;
muntre opp
de gode fagartiklene
lyser
opp i avisen
lyse ut
kunngjøre at det er åpent for å søke, stemme
eller lignende
stillingen blir lyst ut neste uke
;
lyse ut nyvalg
;
regjeringen lyser ut nye blokker for oljeleting
Artikkelside
misjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
missio
, av
mittere
‘sende’
Betydning og bruk
organisert virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen
Eksempel
kristen
misjon
;
drive
misjon
i mange land
;
gi gaver til
misjonen
;
tale
misjonens
sak
berettigelse, viktig funksjon
;
livsoppgave
,
kall
(
2
II
, 2)
Eksempel
avholdsarbeidet har sin store
misjon
;
hans
misjon
i livet var å spre glede
diplomatisk oppdrag
Artikkelside
mangle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
mangeln
;
jamfør
mangel
Betydning og bruk
ikke ha, være uten, savne, trenge
Eksempel
mangle
mat
;
mangle
erfaring
;
mangle
retningssans
;
hun
manglet
to poeng på å komme inn
;
vertinnen sørget for at gjestene ikke
manglet
noe
brukt som
adjektiv
:
det skyldes
manglende
vilje
være borte, ikke finnes, skorte
Eksempel
det
mangler
tre personer
;
det
mangler
en skrue i motoren
;
det
manglet
ikke på advarsler
være i veien med
;
feile
(3)
Eksempel
det
mangler
henne ingenting
Faste uttrykk
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
Artikkelside
det skulle bare mangle
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
;
Se:
mangle
Artikkelside
logre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǫggra
Betydning og bruk
om hund: svinge med halen som tegn på glede eller iver
i overført betydning
:
smiske
Eksempel
logre
for presidenten
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100