Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse, sving, kast
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • sleng på bilen i en sving;
    • sleng på noefå dreis, skikk på;
    • bukser med slengmed vide bein
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

  • i samme slengen
    samtidig, med det samme en er i gang

sleggekast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: kast med slegge (1, 2) som øvelse i friidrett

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skuddskudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skuddveldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe

rotord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som består av bare en rot (1, 5) uten endelse (for eksempel ‘dans’, ‘kast’)

naturvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omtanke for naturen
Eksempel
  • vis naturvett, kast ikke søppel i naturen!

frikast

substantiv intetkjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

i håndball: kast som et lag får ta når det andre laget har brutt reglene;
jamfør frispark

friidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for idrettsøvelser som omfatter løp, hopp og kast
Eksempel
  • NM i friidrett

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    død slik en sild er når en trekker den opp av vannet;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

djervhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være djerv (1)
Eksempel
  • det krever en god porsjon djervhet å skulle gi seg i kast med en slik oppgave

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter