Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
med et halvt øre
Betydning og bruk
uten å høre helt etter
;
Se:
halv
Eksempel
lytte til radioen med et halvt øre
Artikkelside
hengeøre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nedhengende øre
Eksempel
en hund med
hengeører
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
kvass
(
2
II)
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss
(
2
II)
,
brå
en
skarp
vinkel
;
en
skarp
sving
sandete
,
steinete
,
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
skarp
jord
tydelig
,
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
bitende
,
kvass
(
2
II)
Eksempel
ha en
skarp
tunge
;
skarp
vårluft
sterk
, sviende, stikkende
skarp
lut, ost, lukt
blendende
,
sterk
skarpt
lys
gjennomtrengende
en
skarp
stemme, lyd
god
Eksempel
ha
skarpt
syn, et
skarpt
øre
gløgg
(
2
II)
,
intelligent
Eksempel
være
skarp
;
gjøre det
skarpt
til eksamen
–
godt
streng
(
2
II)
, granskende
Eksempel
se
skarpt
på en
hard
,
streng
(
2
II)
en
skarp
irettesettelse, kritikk
streng
(
2
II)
,
nøye
(
1
I
, 3)
være under
skarp
bevoktning
hard
,
kvass
(
2
II)
skarp
konkurranse
som har kule, prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask
(
2
II)
,
hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
ta en skarp en
drikke en dram med sterkt brennevin
Artikkelside
grønn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grǿnn
;
beslektet
med
gro
Betydning og bruk
som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
Eksempel
grønt gress
;
grønne epler
;
ha på seg en grønn kjole
;
den
grønne
øya
med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
Eksempel
være grønn i ansiktet av kvalme
;
bli grønn av sjalusi
umoden
Eksempel
grønne
bær
;
sylte
grønne
tomater
om person:
ung
,
uerfaren
Eksempel
i hans
grønne
ungdom
;
være
grønn
på et område
med mål om å beskytte natur og klima
;
miljøvennlig
Eksempel
utvikle en grønn politikk
;
grønn turisme
;
grønne verdier
;
arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren
Faste uttrykk
ergre seg grønn
ergre seg forferdelig
gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
det andre har, virker bedre enn det en selv har
grønn av misunnelse
svært misunnelig
grønn bølge
samordnet lysregulering slik at en får
grønt lys
(1)
i flere kryss på rad
politisk strømning som legger vekt på
grønn
(5)
politikk
grønn energi
fornybar energi
grønn lunge
grøntområde
ta vare på byens grønne lunger
grønn mann
lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
vente på grønn mann i lyskrysset
grønn revolusjon
innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
;
grønt skifte
solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
grønn stær
øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
grønt lys
trafikklys som varsler klar bane
klarsignal, tillatelse
få grønt lys til bygging av gasskraftverk
grønt skifte
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
få næringslivet til å delta i det grønne skiftet
;
et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
i det grønne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
sove på sitt grønne øre
sove godt
Artikkelside
-øring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øre
(
1
I)
Betydning og bruk
sisteledd i betegnelser for mynter, i ord som
Eksempel
fem
øring
, ti
øring
Artikkelside
ørtug
,
ertog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ørtog, ertog
femininum
;
trolig
beslektet
med
erts
Betydning og bruk
mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen, =
⅓
øre
eller
¹⁄₂₄
mark
svensk mynt i senmiddelalderen og tidlig nyere tid
Artikkelside
ørenslyd
substantiv
hankjønn
Opphav
av
øren
gammel
flertallsform av
III øre
Betydning og bruk
mulighet til å høre
eller
bli hørt i larm
Eksempel
det er ikke
ørenslyd
å få
eller
ørens lyd
–
jamfør
øre
(
3
III
, 3)
Artikkelside
ørelapp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lapp
(
1
I)
Betydning og bruk
øreflipp
løse hudfliker under ørene på hane
hengende øre på hund
øreklaff
framspring øverst på sidene av rygglenet på en ørelappstol
Artikkelside
ørebrusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det ytre ørets bruskete skjelett
;
øre
(
3
III
, 1)
, øremusling
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100