Bokmålsordboka
-øring 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -øring | -øringen | -øringer | -øringene |
Opphav
av øre (1Betydning og bruk
sisteledd i betegnelser for mynter, i ord som
Eksempel
- femøring, tiøring