Bokmålsordboka
erts
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en erts | ertsen | ertser | ertsene |
Opphav
av tysk ErzBetydning og bruk
eldre betegnelse for mineraler og bergarter som inneholder et tungt metall;
jamfør malm (1, 1)