Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

konveks vinkel

Betydning og bruk

vinkel større enn 180°;
Se: vinkel

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne’

Betydning og bruk

enkel overnattingshytte med tre vegger;
skur med halvtak;
jamfør gapahuk

høydevinkel, høgdevinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel mellom horisontalplanet og en viss retning ovenfor, sett fra utgangspunktet for målingen

hjørnesofa

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sofa som går i vinkel (til å sette i et hjørne)

halveringslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

linje som halverer en vinkel

halvere

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Betydning og bruk

  1. dele i to like store deler
    Eksempel
    • halvere en vinkel
  2. minske til det halve
    Eksempel
    • halvere bevilgningene;
    • gjelden er mer enn halvert

hakekors

substantiv intetkjønn

Opphav

av hake (2

Betydning og bruk

kors med de fire armene bøyd i vinkel (fra gammelt av brukt som religiøst symbol og magisk tegn, i nyere tid symbol for nazisme);

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamengodt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin

-gon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’

Betydning og bruk

suffiks brukt i geometri for å beskrive antall kanter i et objekt;
i ord som polygon (1 og tetragon

gon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vinkel’

Betydning og bruk

enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₄₀₀ av en sirkel;
tidligere nygrad;
jamfør grad (1, 5)