Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
webstoff
,
vebbstoff
,
webbstoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
web
,
egentlig
‘vevd stoff’
Betydning og bruk
et gult striestoff som blir brukt til forskjellig militært utstyr som belter, ryggsekker
osv.
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde
eller
utstrekning
Eksempel
kjent i
vide
kretser
;
den store,
vide
verden
;
vidt
utsyn
;
døra stod på
vid
vegg,
vidt
gap
;
buksa er for
vid
i livet
;
vide
sletter
som adverb
:
være
vidt
bereist
omfangsrik
Eksempel
i
vid
betydning
;
en
vid
definisjon
;
kultur er et
vidt
begrep
som substantiv
:
snakke i det
vide
og det brede
som adverb
: langt
Eksempel
så
vidt
slippe unna
–
med nød og neppe
;
la henne være i fred, så
vidt
du vet det!
så
vidt
jeg vet, er det riktig
;
ord med
vidt
forskjellig betydning
;
nå går det for
vidt
!
reise
vidt
omkring
lenger fram
;
i
komparativ
, oftest
som adverb
: ytterligere
Eksempel
jeg har ikke (noe)
videre
lyst
–
ikke (noe) særlig lyst
;
og så
videre
–
forkorting
osv.
;
videre
må en være klar over at ...
;
la saken gå
videre
til neste instans
;
reise
videre
;
vedta noe uten
videre
diskusjon
som substantiv
:
Faste uttrykk
for så vidt
til en viss grad
inntil videre
til så lenge, foreløpig
uten videre
uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside
variere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
variare
,
se
varia
;
beslektet
med
varius
Betydning og bruk
skifte
(
2
II)
,
veksle
;
være forskjellig
Eksempel
kvaliteten
varierer
med prisen
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
varierende
oppfatninger
skape avveksling i
Eksempel
variere
kosten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
et variert program, utvalg
i litteratur,
i musikk
:
variere
et tema
Artikkelside
vanskegrad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grad av vanske
Eksempel
oppgavene har forskjellig
vanskegrad
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke lik, forskjellig (fra)
Eksempel
godene er
ulikt
fordelt
;
dette er
ulikt
deg
–
utypisk for deg
;
være
ulik
sin far
i
flertall
:
noen
,
flere
Eksempel
ulike
filosofiske retninger
Faste uttrykk
likt og ulikt
alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
do
(
1
I)
Betydning og bruk
den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for
si
(
1
I)
for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside
svanehals
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hals på svane
bøyd, svingbar metallarm til forskjellig bruk
;
lufterør som ender i et U-formet bend
Artikkelside
støpning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
karakter
,
type
(
1
I)
Eksempel
de to er av helt forskjellig
støpning
Artikkelside
stykkgods
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gods, varer av forskjellig slag som sendes enkeltvis
eller
i kolli
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100