Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

maktblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flere stater eller organer som samlet har makt

Artikkelside

maktforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold med hensyn til hvordan makt er fordelt mellom personer, stater eller lignende;

styrkeforhold

Eksempel

endre maktforholdene i samfunnet

Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
Eksempel
- erklære krig;
- dra i krigen;
- det brøt ut krig mellom de to statene;
- Frankrike lå i krig med England;
- hele familier ble utslettet under krigen
- - atomkrig
  - borgerkrig
  - geriljakrig
  - religionskrig
  - verdenskrig
voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
stridighet (2)
Eksempel
- naboene lå i full krig med hverandre
sterk konkurranse;
jamfør priskrig
voldsom innsats mot noe uønsket;
felttog (2), kampanje (1)
Eksempel
- erklære krig mot sult og nød;
- føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

hellig krig
krig som føres av religiøse grunner
oppfordre til hellig krig
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
krig på kniven
hard og uforsonlig kamp

Artikkelside

kald krig

Betydning og bruk

spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen;

Se: kald, krig

Artikkelside

koalisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin coalescere ‘vokse sammen’

Betydning og bruk

(midlertidig) forbund mellom stater, politiske partier eller lignende

Eksempel

koalisjonen mellom de tre partiene;
en koalisjon av land som kjemper mot opprørerne

Artikkelside

konføderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kon- og føderasjon

Betydning og bruk

løst forbund av stater som beholder sin suverenitet;

til forskjell fra føderasjon

Artikkelside

konføderert

adjektiv

Betydning og bruk

som deltar i en konføderasjon

Eksempel

konfødererte stater

Artikkelside

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confligere ‘støte sammen’

Betydning og bruk

strid mellom personer, grupper eller stater;
sammenstøt
Eksempel
- løse en konflikt;
- en langvarig konflikt med sjefen;
- det er væpnet konflikt mellom de to landene
uoverensstemmelse, motsetning
Eksempel
- komme i konflikt med sin egen overbevisning;
- vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget