Bokmålsordboka
koalisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koalisjon | koalisjonen | koalisjoner | koalisjonene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin coalescere ‘vokse sammen’Betydning og bruk
(midlertidig) forbund mellom stater, politiske partier eller lignende
Eksempel
- koalisjonen mellom de tre partiene;
- en koalisjon av land som kjemper mot opprørerne