Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

nøtteskrike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrike (1

Betydning og bruk

rødgrå fugl i kråkefamilien med svarte vinger og hale;
Garrulus glandarius

ilske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt illska

Betydning og bruk

harme, indignasjon, sinne
Eksempel
  • skrike av ilske

illskrike

verb

Betydning og bruk

skrike skarpt og kraftig
Eksempel
  • ungen satte i å illskrike

skrike ut

Betydning og bruk

rope ut;
Se: skrike

bære seg

Betydning og bruk

Se: bære
  1. Eksempel
    • skrike og bære seg;
    • bære seg ille
  2. lønne seg

skrike opp

Betydning og bruk

gi høylytt uttrykk for noe;
Se: skrike

hes

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt háss

Betydning og bruk

uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
  • synge med sensuell og hes stemme;
  • bli hes av forkjølelse;
  • skrike seg hes
  • brukt som adverb
    • han hvisket hest

heie

verb

Opphav

av heia og hei (2

Betydning og bruk

  1. rope heia;
    skynde på noen med tilrop
    Eksempel
    • løperne ble heiet fram;
    • heie på sine favoritter
  2. Eksempel
    • skrike og heie

hylskrike

verb

Betydning og bruk

skrike svært høyt