Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
melodiøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
melodi
Betydning og bruk
som har en behagelig og iørefallende melodi
;
velklingende
Eksempel
en
melodiøs
røst
Artikkelside
samvittighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
etter
latin
conscientia
‘medviten’
Betydning og bruk
indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
samvittighetens
røst
;
ha en våken
samvittighet
;
ha god, dårlig
samvittighet
;
min
samvittighet
er ren
;
(ikke) ha
samvittighet
til (å gjøre) noe
;
ha mye på
samvittigheten
–
ha gjort mye galt
Faste uttrykk
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside
klinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klingja
‘ringe med klokke’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gi klang, lyde melodisk
Eksempel
klokka klang
;
instrumentene
klinger
fint sammen
om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
brukt som
adjektiv
med flygende faner og
klingende
spill
;
en glad og
klingende
latter
ha en viss språktone
Eksempel
snakke
klingende
nordlandsk
;
klingende svensk
lyde
(
1
I
, 1)
,
høres
Eksempel
dialekten klang ekte
lyde slående
Eksempel
et navn som
klinger
godt
Faste uttrykk
klingende mynt
kontanter
(
1
I)
Artikkelside
høyrøstet
,
høgrøsta
,
høgrøstet
,
høyrøsta
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
røst
(
1
I)
Betydning og bruk
som snakker
eller
lyder høyt
;
høymælt
Eksempel
være
høyrøstet
;
en
høyrøstet
diskusjon
Artikkelside
folk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
folk
Betydning og bruk
gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 4)
Eksempel
det norske
folk
;
folket
vårt
;
være ett
folk
;
alle folk på jorda
;
et europeisk folk
;
folket i nord
;
samiske folk
særlig i ubestemt flertall:
menneske
(2)
Eksempel
treffe
folk
;
folk
på gata
;
snakke med folk
;
be folk på middag
;
det var mange folk på bussen
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kommer folk
;
her bor det folk
;
det er folk i huset
som etterledd i ord som
kjentfolk
kvinnfolk
mannfolk
i
bestemt form
entall: borgerne i et land, en by eller en bygd
;
befolkning
Eksempel
herskerne og
folket
;
være valgt til å tjene folket sitt
;
folket i bygda
;
folkets røst
;
ha tillit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom
;
den gemene hop
,
folk flest
,
allmue
Eksempel
vanlige folk
;
en mann av folket
;
det er uro blant folk
;
få informasjonen ut til folket
;
komme folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
være en del av folket
person i en
arbeidsstyrke
;
mannskap
Eksempel
hyre
folk
;
sjefen behandler
folkene
sine godt
;
rekruttere flere folk
gruppe personer med tilknytning til en
stand
(
1
I)
,
aktivitet
(2)
,
yrke
(
2
II)
eller lignende
Eksempel
folk i næringslivet
;
folk i musikkbransjen
som etterledd i ord som
avholdsfolk
fagfolk
kulturfolk
målfolk
pressefolk
rikfolk
sjøfolk
de fleste
;
man
(
2
II)
,
en
(
1
I
, 2)
Eksempel
folk er rare
;
folk vil ha mer fritid
;
hva skal folk tro?
skikkelig
(1)
menneske
Eksempel
når skal det bli folk av deg?
nå må vi oppføre oss som folk
Faste uttrykk
blant folk
i offentligheten
;
rundt andre mennesker
nå er vi blant folk
;
like seg best blant folk
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det ble kaldt for både folk og fe
hver og en
;
alle
både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
gravrøst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyp, mørk røst
Artikkelside
opplate
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
opplate sin munn, røst
begynne å snakke
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
røst
(
1
I)
,
mål
(
1
I
, 1)
Eksempel
høre en kjent
stemme
;
skjelve i
stemmen
;
en indre
stemme
sangstemme
ha en praktfull
stemme
i flerstemmig sang og musikk:
Eksempel
alt
stemme
, bass-
stemme
, første
stemme
, annen
stemme
, over
stemme
, solo
stemme
, under
stemme
;
stemmene
i et orkester
visst antall piper i et orgelregister
votum som avgis ved avstemning
eller
valg
Eksempel
bli valgt til formann med 27 mot 11
stemmer
;
avgi
stemme
;
telle
stemmer
Artikkelside
englerøst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engel
Betydning og bruk
mild og vakker
røst
(
1
I)
, som om den kom fra en engel
Eksempel
sangerens rene englerøst
Artikkelside
dåre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dára
,
trolig
fra
lavtysk
;
beslektet med
dåre
(
1
I)
Betydning og bruk
bedåre
,
fortrylle
,
tiltrekke
Eksempel
han
dåret
mange kvinner
brukt som
adjektiv
dårende
røst
;
et dårende øyekast
lokke på avveier
;
forføre
Eksempel
dåre
noen med fagre løfter
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100