Bokmålsordboka
høyrøstet, høgrøsta, høgrøstet, høyrøsta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
høgrøsta | høgrøsta | høgrøsta | høgrøsta |
høgrøstet | høgrøstet | høgrøstede | høgrøstede |
høgrøstete | høgrøstete | ||
høyrøsta | høyrøsta | høyrøsta | høyrøsta |
høyrøstet | høyrøstet | høyrøstede | høyrøstede |
høyrøstete | høyrøstete |