Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

håndgangen, handgangen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Betydning og bruk

  1. særlig om norrøne forhold: som har gitt seg i tjeneste hos en konge (eller annen høvding)
  2. som er en pålitelig og trofast tilhenger eller medarbeider
    Eksempel
    • presidentens håndgangne mann;
    • hun blir betegnet som Kremls håndgangne kvinne

forretningspartner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person en driver forretninger sammen med
    Eksempel
    • starte et selskap med en forretningspartner
  2. person, foretak eller stat som en gjør forretninger med;
    Eksempel
    • være en pålitelig forretningspartner

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet (2)

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies

virkelighetstro, virkelighetstru

adjektiv

Opphav

av tro (3

Betydning og bruk

som gjengir virkeligheten pålitelig, realistisk
Eksempel
  • en virkelighetstro framstilling, skildring

vederheftig

adjektiv

Uttale

også -hefˊti

Opphav

av hefte (2

Betydning og bruk

  1. jur. i stand til å betale, solvent
  2. Eksempel
    • rettskaffen og vederheftig

usvikelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være usvikelig trofast;
  • med usvikelig treffsikkerhet

urverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

maskineri som holder et ur i gang
Eksempel
  • som et urverkhelt pålitelig eller regelmessig

upålitelig

adjektiv

Uttale

også -liˊte-

Betydning og bruk

ikke pålitelig
Eksempel
  • en upålitelig fyr;
  • upålitelige opplysninger

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (2

Betydning og bruk

verdig til tillit, pålitelig, stø
Eksempel
  • en troverdig person, forklaring

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. pålitelig, lojal, svikløs
    Eksempel
    • en trofast natur, ektefelle, venn
  2. Eksempel
    • et trofast publikum