Bokmålsordboka
håndgangen, handgangen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| handgangen | handgangent | handgangne | handgangne |
| håndgangen | håndgangent | håndgangne | håndgangne |
Opphav
norrønt handgenginnBetydning og bruk
- særlig om norrøne forhold: som har gitt seg i tjeneste hos en konge (eller annen høvding)
- som er en pålitelig og trofast tilhenger eller medarbeider
Eksempel
- presidentens håndgangne mann;
- hun blir betegnet som Kremls håndgangne kvinne