Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
nyte godt av
Betydning og bruk
ha fordel av
;
Se:
nyte
Eksempel
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
passe
huset
;
passe
tiden
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
partsinnlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
framstilling av en sak til en parts fordel
Artikkelside
lettelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lette
(
2
II)
Betydning og bruk
befrielse
Eksempel
det er en
lettelse
å være ferdig
;
til min store
lettelse
gikk hun
;
trekke et
lettelsens
sukk
fordel
(2)
,
lette
(
1
I
, 1)
Eksempel
oppnå
lettelser
som etterledd i ord som
skattelettelse
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammelengelsk
og
lavtysk
;
fra
latin
moneta
‘mynt(verksted)'
Betydning og bruk
stemplet metallstykke som brukes til betaling
Eksempel
samle på
mynter
;
prege
mynt
som etterledd i ord som
femkronemynt
kobbermynt
side av en mynt som viser verdien
;
motsatt
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
penge
,
kontant
(
1
I)
Eksempel
gangbar
mynt
;
betale med klingende
mynt
;
mynt
, mål og vekt
;
utenlandsk
mynt
sted der det blir laget mynter
Faste uttrykk
gi igjen med samme mynt
gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
slå mynt på
tjene på
eller
ha fordel av noe
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
svare med samme mynt
svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
Artikkelside
slå mynt på
Betydning og bruk
tjene på
eller
ha fordel av noe
;
Se:
mynt
Eksempel
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
Artikkelside
lunnende
substantiv
intetkjønn
lunnender
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlunnendi
, av
hlunnr
‘lunn’
Betydning og bruk
rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom
;
herlighet
(4)
Faste uttrykk
med lut og lunnende
med alt som hører til eiendommen
;
med lut og lunner
hun fikk hele gården med lut og
lunnende
Artikkelside
aktivum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, nøytrum av
activus
‘aktiv, virksom’
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gode
(
2
II)
,
nytte
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er et aktivum for firmaet
;
erfaring er et aktivum
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100