Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
167 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper og hypoteser etter faglig godkjente regler og krav
    Eksempel
    • undervisningen skal være basert på vitenskap og fakta;
    • ofre seg for vitenskapen
  2. fagområde som er emne for vitenskap (1)
    Eksempel
    • lage en hel vitenskap av et lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitenskap
    vitenskap som bygger på observasjoner
Artikkelside

danne skole

Betydning og bruk

bli forbilde eller modell for en ny retning (innenfor kunst, musikk, vitenskap eller lignende);
Se: skole
Artikkelside

flytte grensesteiner

Betydning og bruk

gjøre nyvinninger, for eksempel i vitenskap og kunst;
Artikkelside

empirisk vitenskap

Betydning og bruk

vitenskap som bygger på observasjoner;
Artikkelside

bryte/erobre/vinne nytt land

Betydning og bruk

gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap;
Se: land
Eksempel
  • maleren bryter nytt land;
  • sjefen har erobret nytt land;
  • et siste forsøk på å vinne nytt land
Artikkelside

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning
Artikkelside

sosiolingvistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om språk og språkbruk i sosial og kulturell sammenheng;
Artikkelside

selenologi

substantiv hankjønn

Opphav

se -logi

Betydning og bruk

vitenskap om månen og geologien på månen
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘det å se på, granske’

Betydning og bruk

  1. antakelse som skal beskrive eller forklare (årsakene til) et visst forhold
    Eksempel
    • teorien om klimaforandringer;
    • relativitetsteorien
  2. (framstilling av) grunnsetninger, lover eller regelmessigheter innenfor vitenskap eller kunst;
    motsatt praksis
    Eksempel
    • sosialismens teori;
    • mekanisk teori;
    • det kan være vanskelig å forene teori og praksis
Artikkelside

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid brukt til lærd virksomhet’

Betydning og bruk

  1. institusjon for planmessig undervisning og opplæring
    Eksempel
    • skolen begynner 20. august;
    • han arbeider i skolen;
    • skulke skolen
  2. bygning som er innrettet til å drive undervisning i;
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • de utviklet en ny skole innenfor landskapsmaleriet
  5. livserfaringer som utvikler og former en person
    Eksempel
    • oppveksten i bygda var en viktig skole;
    • de har gått i en hard skole

Faste uttrykk

  • av den gamle skolen
    preget av gammeldagse oppfatninger
    • en sjef av den gamle skolen
  • danne skole
    bli forbilde eller modell for en ny retning (innenfor kunst, musikk, vitenskap eller lignende)
  • holde skole
    gi undervisning
  • livets skole
    erfaringer i livet som er med på å utvikle og forme en
  • ta noen i skole
    kritisere noen og si hva som er riktig og galt;
    irettesette
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

vitskapleg, vitskapeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fyller krav til vitskap (1);
    som gjeld vitenskap
    Døme
    • vitskapleg arbeid
    • brukt som adverb:
      • skrive innfløkt og vitskapleg
  2. som driv med vitenskap
    Døme
    • dei vitskapleg tilsette ved universitetet;
    • vitskapleg assistent
Artikkelside

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. mektig kjensle eller stemning;
    intens erotisk kjensle;
    Døme
    • ha lidenskap i blodet
  2. brennande interesse;
    Døme
    • ha ein lidenskap for gamle ting;
    • dei har ein sterk lidenskap for klubben
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

hugbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

himmelstormande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går ofseleg, omsynslaust og hardhendt fram
    Døme
    • ein himmelstormande talar
  2. om kjensle: særs sterk
    Døme
    • ein himmelstormande lidenskap
Artikkelside

utemt

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tamd;
Døme
  • utamde unghestar;
  • utamd lidenskap
Artikkelside

utamd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tamd;
Døme
  • utamde unghestar;
  • utamd lidenskap
Artikkelside

fortærande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fortærer;
    drepande (2), øydeleggjande
    Døme
    • fortærande lidenskap
  2. Døme
    • noko så fortærande!
    • det var fortærande at dette skulle skje no
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein blir så fortærande sint
Artikkelside
Side 1 av 16