Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
164 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier
Artikkelside

ettersøksjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ettersøke

Betydning og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjøre slutt på dyrets lidelser
Eksempel
  • alle som skadeskyter en elg, plikter å drive ettersøksjakt
Artikkelside

veidn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av veide (2

Betydning og bruk

noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde;
Artikkelside

støver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på ulike jakthunder som sporer opp vilt
  2. Eksempel
    • være en støver til å danse
Artikkelside

støve

verb

Opphav

av lavtysk stoven

Betydning og bruk

  1. ryke eller fyke av støv
    Eksempel
    • det støver fryktelig når bilene kjører forbi
  2. følge spor;
    finne ved å søke målrettet;
    Eksempel
    • hunden støvet opp vilt;
    • støve opp antikviteter

Faste uttrykk

  • støve av
    tørke støv av;
    rengjøre
    • han støvet av bokhyllene og platesamlingen
  • støve ned
    1. bli dekket eller fylt av støv
      • finstua bare står og støver ned
    2. bli glemt
      • skiene står og støver ned i boden;
      • saken støvet ned hos politiet
Artikkelside

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon
Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside

viltskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skade som ville dyr gjør på skog, åker, eng og buskap
    Eksempel
    • søke erstatning for viltskade
  2. skade på vilt (1)
    Eksempel
    • økt trafikk på veiene fører til hyppigere viltskader
Artikkelside

viltkjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • servere en gryte med viltkjøtt
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dyr som ein driv jakt eller fangst på
    Døme
    • finne påkøyrd vilt;
    • viltet var skadeskote;
    • verne viltet;
    • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før
  2. Døme
    • servere poteter og vilt
  3. i overført tyding: noko eller nokon som er utsett, ettertrakta eller jakta på
    Døme
    • sjå nokon som lovleg vilt;
    • gullvinnaren var ettertrakta vilt for pressa

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande
    • hønene var fritt vilt for reven
  • jaga vilt
    nokon som er forfølgd av åtak, tilbod, omtale, kritikk eller liknande
    • kjendisen var jaga vilt etter avsløringane
Artikkelside

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside

filt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vilt; samanheng med filter

Tyding og bruk

stoff av samanpressa ull eller andre fibrar
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

ettersøksjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjere slutt på lidinga til dyret
Døme
  • dei byrja ettersøksjakt med ein gong for å finne ut om bjørnen var skadeskoten
Artikkelside

ettersøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør søk (2

Tyding og bruk

leiting etter skadde dyr for å finne ut om dei bør avlivast;
Døme
  • nytte hund til ettersøk av trafikkskadd vilt;
  • jaktlaget sette i gang ettersøk etter den påskotne elgen omgåande
Artikkelside

støve

støva

verb

Opphav

av lågtysk stoven

Tyding og bruk

  1. fyke eller ryke av støv
    Døme
    • det støvar fælt når bilane køyrer forbi
  2. følgje spor;
    finne ved å søkje målretta;
    Døme
    • hunden støva opp vilt;
    • støve opp antikvitetar

Faste uttrykk

  • støve av
    tørke støv av;
    reingjere
    • han støva av pianoet og bokhyllene
  • støve ned
    1. bli dekt eller fylt av støv
      • møblene støva heilt ned
    2. bli gløymd
      • forslaget støvar ned i ei skuff;
      • turutstyret støva ned i kjellaren
Artikkelside

støvar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. samnemning på ulike jakthundar som sporar opp vilt
  2. Døme
    • vere ein støvar til å danse
Artikkelside