Nynorskordboka
spore 3
spora
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sporaå spore | sporar | spora | har spora | spor!spora!spore! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spora + substantiv | spora + substantiv | den/det spora + substantiv | spora + substantiv | sporande |
Opphav
norrønt spora; av spor (1Tyding og bruk
- sparke opp jorda;lage djupe spor (1, 1)
Døme
- hestane har spora opp marka
- følgje spor (1
Døme
- spore slekta si 200 år attende;
- årsaka til vanskane kan sporast langt attende;
- tilhengjaren sporar godt – følgjer spora til trekkvogna når ho svingar
Døme
- det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
- spore avgå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna
- spore oppfinne