Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika
  2. noe som ligner en vik (1)
    Eksempel
    • munnvik;
    • ha store viker i hårgarden over tinningene

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

vike 2

verb

Betydning og bruk

bøye ut fra en rett linje eller et plan;
føre til side
Eksempel
  • vike hesten

bakevje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (stillere) strøm (i elv eller større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
    Eksempel
    • båten ble liggende i en bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling;
    Eksempel
    • havne i en bakevje;
    • en økonomisk bakevje

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verketfullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; beslektet med leke (2

Betydning og bruk

  1. dyp bekk med svak strøm
  2. utbuktning eller vik i elv

kjos

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjóss

Betydning og bruk

smal vik (1)

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

Eksempel
  • en våg er mindre enn en fjord

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik

nor 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør svensk nor ‘trangt sund’, beslektet med engelsk narrow ‘trang’

Betydning og bruk

smalt sund;
trang vik

Nynorskordboka 43 oppslagsord

vik 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika
  2. noko som liknar ei vik (1, 1)
    Døme
    • munnvik;
    • ha store vikar i hårgarden over tinningane

vik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (2

Tyding og bruk

  1. grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
    Døme
    • lage vik med vikjern el. viktong
  2. lite avvik, avbrigde

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

  1. djup, stillerennande bekk med svak straum
  2. utviding eller vik i bekk eller elv

bakevje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stillare) straum (i elv eller større bekk) som på grunn av naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende;
    Døme
    • båten vart liggjande i ei bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling;
    Døme
    • laget har hamna i ei bakevje;
    • ei politisk bakevje

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten

bug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bugr; samanheng med boge og bøye (3

Tyding og bruk

  1. langvoren bøyg;
    Døme
    • elva gjorde ein bug
  2. open, bogeforma vik
    Døme
    • inste bugen av Middelhavet

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’

Tyding og bruk

  1. skarp kurve;
    djup vik;
    tverr sving
    Døme
    • vegen går i hukar
  2. høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
  3. enkel hytte;
    skur med halvtak;
    jamfør gapahuk