Artikkelside

Nynorskordboka

vik

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei vik	vika	vikar	vikane
ei vik	vika	viker	vikene

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (

Tyding og bruk

mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
liten fjordarm;
kil, våg (3
Døme
- vikar og sund;
- inst i vika;
- ei lun vik;
- ro ut av vika
noko som liknar ei vik (1);
jamfør munnvik
Døme
- ha store vikar over tinningane