Artikkelside

Nynorskordboka

vike 2, vikje

vika, vikja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vikaå vikevikerviktehar viktvik!
å vikjaå vikjevikjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
vikt + substantivvikt + substantivden/det vikte + substantivvikte + substantivvikande
vikjande

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;