Bokmålsordboka
vike 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vike | viker | vikte | har vikt | vik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vikt + substantiv | vikt + substantiv | den/det vikte + substantiv | vikte + substantiv | vikende |
Betydning og bruk
bøye ut fra en rett linje eller et plan;
føre til side
Eksempel
- vike hesten