Artikkelside

Bokmålsordboka

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en vik	viken	viker	vikene
hunkjønn	ei/en vik	vika	viker	vikene

Opphav

norrønt vík; av vike (

Betydning og bruk

mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
Eksempel
- viker og sund;
- inne i vika
noe som ligner en vik (1)
Eksempel
- munnvik;
- ha store viker i hårgarden over tinningene