Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et vinnende vesen
  2. Eksempel
    • politikkens vesen;
    • kapitalismens innerste vesen
  3. Eksempel
    • overnaturlige vesener;
    • levende vesener;
    • ynkelige, små vesener
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjøre vesen av
    lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
    tillegge noe (for) stor betydning
    • barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. svært nær i tid eller rom;
    uten opphold eller mellomledd;
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • den umiddelbare reaksjonen var positiv;
    • våre umiddelbare omgivelser
    • brukt som adverb:
      • reisen var umiddelbart forestående;
      • arbeidet ble stanset umiddelbart;
      • tiltak må settes inn umiddelbart
  2. som oppstår brått og plutselig;
    Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • få en umiddelbar reaksjon
  3. lett å forstå;
    Eksempel
    • et åpent og umiddelbart vesen;
    • stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre

Faste uttrykk

  • i umiddelbar nærhet
    rett i nærheten av;
    like inntil
    • sitte i umiddelbar nærhet av hverandre;
    • kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen

underdanig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Eksempel
  • et underdanig vesen;
  • si noe med en underdanig tone

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det

bydende

adjektiv

Opphav

av by (3

Betydning og bruk

  1. myndig, bestemt
    Eksempel
    • snakke med bydende stemme;
    • ha et bydende vesen;
    • hun gjorde en bydende bevegelse med armen
  2. absolutt, tvingende
    Eksempel
    • det er bydende nødvendig

føyelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • føyelig og snill;
  • ha et føyelig vesen;
  • et føyelig barn

tunkall

substantiv hankjønn

Opphav

av tun og kall (1

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som bor på og verner gården;

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans

slekte på

Betydning og bruk

ligne på (av utseende, vesen eller lignende);
Se: slekte
Eksempel
  • det er tydelig at hun slekter på faren;
  • plata slekter på flere andre utgivelser

slekte

verb

Betydning og bruk

være i slekt med

Faste uttrykk

  • slekte fra
    komme fra
    • han slekter fra Sunnmøre
  • slekte på
    ligne på (av utseende, vesen eller lignende)
    • det er tydelig at hun slekter på faren;
    • plata slekter på flere andre utgivelser

Nynorskordboka 78 oppslagsord

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans

elskverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk liebenswürdig

Tyding og bruk

svært venleg og imøtekomande;
Døme
  • ho har eit elskverdig vesen;
  • han hadde vore så elskverdig å bere varene heim til oss

utilnærmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er umogleg eller vanskeleg å nærme seg;
avvisande, inneslutta, tilknappa, utilgjengeleg
Døme
  • ha eit kjølig og utilnærmeleg vesen

utilgjengeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uråd å kome til eller ferdast på
    Døme
    • utilgjengeleg terreng
  2. uråd eller vanskeleg å skjøne
    Døme
    • boka er utilgjengeleg for vanlege folk
  3. sperra for innsyn
    Døme
    • materialet er utilgjengeleg for forskarar
  4. vanskeleg å få kontakt med eller kome inn på;
    Døme
    • ha eit utilgjengeleg vesen

koke suppe på ein spikar

Tyding og bruk

Sjå: spikar
  1. gjere mykje ut av lite
  2. gjere stort vesen av ein bagatell

spikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med spik

Tyding og bruk

kvass metalstift med hovud (4)
Døme
  • slå i ein spikar

Faste uttrykk

  • full spikar
    full gass
    • no blir det full spikar med trening
  • koke suppe på ein spikar
    • gjere mykje ut av lite
    • gjere stort vesen av ein bagatell
  • spikaren i kista
    handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
    • straumkostnadene vart spikaren i kista;
    • ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
  • treffe spikaren på hovudet
    finne det rette ordlaget;
    gje ein høveleg karakteristikk;
    seie noko slåande
  • tynn som ein spikar
    svært tynn
    • ho held seg tynn som ein spikar

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Døme
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Døme
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Døme
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Døme
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane

underdanig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Døme
  • eit underdanig vesen