Bokmålsordboka
servil
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| servil | servilt | servile | servile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| servilere | servilest | servileste |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av servus ‘slave’Betydning og bruk
overdrevent ydmyk;
Eksempel
- servile tjenere;
- være servil