Bokmålsordboka
slekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slekte | slekter | slekta | har slekta | slekt! |
| slektet | har slektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slekta + substantiv | slekta + substantiv | den/det slekta + substantiv | slekta + substantiv | slektende |
| slektet + substantiv | slektet + substantiv | den/det slektede + substantiv | slektede + substantiv | |
| den/det slektete + substantiv | slektete + substantiv | |||
Betydning og bruk
være i slekt med
Faste uttrykk
- slekte frakomme fra
- han slekter fra Sunnmøre
- slekte påligne på (av utseende, vesen eller lignende)
- det er tydelig at hun slekter på faren;
- plata slekter på flere andre utgivelser