Bokmålsordboka
spontan
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spontan | spontant | spontane | spontane |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| spontanere | spontanest | spontaneste |
Opphav
fra latin, av sponte ‘frivillig’Betydning og bruk
- som ikke er planlagt;plutselig, brå
Eksempel
- spontane reaksjoner;
- vekke spontan latter;
- få spontan applaus
- om person: impulsiv (2)
Eksempel
- spontane mennesker
- som skjer av seg selv
Eksempel
- en spontan abort