Bokmålsordboka
væremåte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en væremåte | væremåten | væremåter | væremåtene |
Betydning og bruk
måte å være (2, 4), oppføre seg på
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en væremåte | væremåten | væremåter | væremåtene |