Artikkelside

Bokmålsordboka

tun

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et tuntunettuntunatunene

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård eller lignende;
    Eksempel
    • stå ute på tunet
  2. sted på en gård der husene står, til forskjell fra markene omkring
    Eksempel
    • gå hjem i tunet
  3. samling av hus som tilhører ett gårdsbruk
    Eksempel
    • en gård med to tun
  4. samling av bygninger, institusjoner og lignende