Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
veke
,
veike
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys
eller
lampe og brenner med klar flamme
Artikkelside
veik
,
vek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veikr
;
beslektet
med
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
svak
Eksempel
ha en
veik
rygg
;
veik
i knærne
;
være
veik
og sykelig
;
ha en
veik
karakter
;
en
veik
regjering
Artikkelside
tanne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
beslektet
med
tenne
Betydning og bruk
øverste, brente del av veke
Artikkelside
lys
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Betydning og bruk
utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsatt
mørke
(
1
I
, 1)
Eksempel
lys
og skygge
;
være ute i lyset
som etterledd i ord som
dagslys
lampelys
sollys
i fysikk
: strøm av
elektromagnetisk
stråling som et menneskeøye kan registrere
Eksempel
lyset
går med en fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skinn
(
2
II
, 1)
Eksempel
vi så
lyset
fra fyret
;
sitte i lyset fra bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Eksempel
levende
lys
formet masse av stearin, voks, talg
eller lignende
, med veke som brenner og gir
lys
(
1
I
, 1)
når den tennes
Eksempel
støpe
lys
;
sette lyset i staken
elektrisk strøm som gir
lys
(
1
I
, 1)
fra lyspære, lampe, lykt
eller lignende
Eksempel
legge inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i overført betydning
: måte å se ting på
;
synsvinkel
Eksempel
se saken i et nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skolelys
Faste uttrykk
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
brenne lyset i begge ender
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villede
grønt lys
trafikklys som varsler klar bane
klarsignal, tillatelse
få grønt lys til bygging av gasskraftverk
gå opp et lys for
plutselig forstå sammenhengen
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
komme fram i lyset
bli oppdaget eller avslørt
til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
rett/rank som et lys
svært rett
hun satt rett som et lys på stolen
;
ordføreren stod rank som et lys på talerstolen
rødt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å kjøre på rødt lys
det å si eller få nei til noe
;
avslag
(2)
gi rødt lys til riving
;
flere lovforslag fikk rødt lys
se dagens lys
bli født
bli til virkelighet
;
bli skapt
kafeen så dagens lys på 70-tallet
se lyset
få en plutselig innsikt eller overbevisning
sette/stille sitt lys under en skjeppe
la være å vise hvor flink
eller
dyktig en er
sitte som et tent lys
være svært lydhør
Artikkelside
bensinbombe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eksploderende kastevåpen laget av en flaske fylt med bensin som blir tent av en
veke
;
jamfør
molotovcocktail
Eksempel
demonstrantene kastet bensinbomber
Artikkelside
kjerte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kerti
,
gjennom
lavtysk
og
gammelhøytysk
‘veke’
;
fra
latin
charta
‘veke’, opprinnelig ‘papir’
Betydning og bruk
høyt vokslys
;
kjertelys
,
fakkel
(1)
Artikkelside
rundbrenner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høy koksovn som holder varmen døgnet rundt
parafinlampe med veke anbrakt i ring
mann som stadig forfører nye kvinner
;
kvinnejeger
,
donjuan
Artikkelside
lyssiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siv
med bladløs stengel med marg som tidligere ble brukt som
veke
i
tranlamper
;
Juncus effusus
Artikkelside
fakkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Fackel
;
fra
latin
fax
‘fakkel’
Betydning og bruk
stav eller bunt av tynne stikker som er innsatt med brennbart stoff
;
boks med brennstoff og kraftig veke til å tenne på ute
Eksempel
bære fakler i demonstrasjonstog
;
i oppkjørselen hadde de tent fakler
;
de la ned blomster og tente en fakkel på ulykkesstedet
i petroleumsvirksomhet: tårn som brukes til å brenne overskudd av olje og gass
;
jamfør
fakle
Artikkelside
pottebrenner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
potteformet brenner uten veke i en oljefyrt ovn
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
veke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vika
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
og
veksle
Tyding og bruk
tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
Døme
året har 52 veker
;
i neste veke
;
møtast ein gong i veka
;
bli verande veka ut
tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
Døme
vere på ferie i to veker
rekkje av kvardagar i ei
veke
(1)
;
arbeidsveke
,
skuleveke
Døme
femdagars veke
arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei
veke
(1)
som etterledd i ord som
bøneveke
fadderveke
helvetesveke
juleveke
Faste uttrykk
til veka
i komande veke
det er meldt mildvêr til veka
Artikkelside
ha/halde hovudet over vatnet
Tyding og bruk
greie seg så vidt
;
Sjå:
hovud
,
vatn
Døme
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
teknisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
frå
latin
;
jamfør
teknikk
Tyding og bruk
som gjeld
teknikk
(1)
;
som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
Døme
den tekniske utviklinga skjer fort
;
ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
som gjeld
teknikk
(2)
eller innøvd praktisk dugleik
Døme
teknisk sett var det bra
;
ein teknisk fotballspelar
;
det er teknisk uråd å få det til
som gjeld formelle krav eller føresetnader
;
praktisk
Døme
teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje
;
teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke
Faste uttrykk
teknisk knockout
det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Artikkelside
skit la gå
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
;
Sjå:
skit
Døme
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
seksdagars
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer i seks dagar
Døme
eit seksdagars sykkelritt
;
seksdagars veke
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
trappevask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vask
av
trappeoppgang
Døme
ha
trappevasken
i oppgangen annankvar veke
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100