Artikkelside

Bokmålsordboka

veke, veike

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en veikeveikenveikerveikene
en vekevekenvekervekene

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys eller lampe og brenner med klar flamme