Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; av latin valere ‘være verd’

Betydning og bruk

  1. et lands myntsort
    Eksempel
    • fremmed valuta
  2. utenlandsk betalingsmiddel
    Eksempel
    • skaffe seg valuta til en utenlandsreise
  3. verdi som et verdipapir lyder på
  4. motverdi, vederlag
    Eksempel
    • valuta for pengene

Faste uttrykk

  • hard valuta
    myntsort som står høyt i kurs

valør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin valere ‘være verdt’

Betydning og bruk

  1. fargetone, nyanse
    Eksempel
    • male landskap i grønne valører
  2. Eksempel
    • ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør

valerian, valeriana

substantiv hankjønn

Opphav

middelalderlatin; trolig av latin valere ‘være kraftig, sunn’

Betydning og bruk

  1. tørket rotstokk av planten Valeriana officinalis, før brukt som beroligende middel

valens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’

Betydning og bruk

  1. i kjemi, særlig tidligere: uttrykk for hvor mange hydrogenatomer et atom eller en atomgruppe kan binde til seg eller erstatte;
    uttrykk for elektronstrukturen i enkle forbindelser;
    Eksempel
    • oksygen har valens(en) 2
  2. i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et ord, særlig et verb, må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger

Nynorskordboka 4 oppslagsord

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av; latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. myntslag i eit land
    Døme
    • framand valuta
  2. utanlandsk betalingsmiddel
  3. verdi som eit verdipapir lyder på
  4. motverdi, vederlag
    Døme
    • få valuta for pengane

Faste uttrykk

  • hard valuta
    myntslag med høg kurs

valør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fr. av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måle landskap i grøne valørar
  2. tydingsnyanse, stilpreg
    Døme
    • orda «barn» og «avkom» har ulike valørar

valerian, valeriana

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; truleg av latin valere ‘vere kraftig, sunn’

Tyding og bruk

  1. tørka rotstokk av lækjevendelrot, brukt som nerveroande middel

valens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘styrke’ av valere ‘vere verd, sterk’

Tyding og bruk

  1. i kjemi, særleg før: uttrykk for kor mange hydrogenatom eit atom eller ei atomgruppe kan binde til seg eller byte ut;
    uttrykk for elektronstrukturen i enkle sambindingar;
    Døme
    • oksygen har valensen 2
  2. i språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit ord, særleg eit verb, må og kan knyte til seg for å lage grammatikalske setningar