Bokmålsordboka
valerian, valeriana
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valerian | valerianen | valerianer | valerianene |
| en valeriana | valerianaen | valerianaer | valerianaene |
Opphav
fra middelalderlatin; trolig av latin valere ‘være kraftig, sunn’Betydning og bruk
- tørket rotstokk av valerian (1), brukt som beroligende middel