Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
trege
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trega
‘gjøre sorgfull, angre på’
Betydning og bruk
tenke på med anger
eller
sorg
Eksempel
trege på noe
Artikkelside
treg
,
treig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tregr
,
opprinnelig
‘fast, hard’
Betydning og bruk
som beveger seg sakte
;
sen
(
3
III
, 1)
,
langsom
(1)
Eksempel
gå med trege skritt
;
gjøre trege bevegelser
;
han pleier å være treg om morgenen
brukt som adverb:
det går tregt med skrivingen
;
arbeide tregt og langsomt
som fungerer
tregt
og dårlig
Eksempel
en treg lås
;
slite med treg fordøyelse
som tenker sent og dårlig
;
dum
(1)
Eksempel
hun er litt treg av seg
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
ha treg humor
;
gå med trege klær
Faste uttrykk
treg mage
sen fordøyelse
;
forstoppelse
(1)
treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
Artikkelside
sidræva
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ræv
Betydning og bruk
som er sid i baken
;
sidrumpet
Eksempel
sidræva bukser
i overført betydning: treg, lite elegant
;
sidrumpet
(2)
Eksempel
sidræva og trege nordmenn
;
en traust og sidræva bygdebok
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
trege
2
II
trega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
trega
;
av
trege
(
1
I)
Tyding og bruk
vere lei, misnøgd
;
tenkje på noko med sorg, saknad
eller
anger
;
angre
Døme
eg tregar på at eg kjøpte den buksa
gjere misnøgd
;
arge
Døme
det tregar meg at han gløymde gebursdagen min
Artikkelside
trege
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tregi
‘hindring, sorg’
;
truleg
samanheng
med
treg
Tyding og bruk
det å
trege
(
2
II
, 1)
;
anger
,
sorg
(1)
Døme
ho fekk slik trege
Artikkelside
treg
,
treig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tregr
opphavleg
‘fast, hard’
Tyding og bruk
som rører seg sakte
;
langsam
(1)
,
sein
(1)
Døme
gå med trege skritt
;
ei treg utvikling
;
ho er alltid treg om morgonen
brukt som
adverb
:
arbeidet går for tregt
som fungerer tregt og dårleg
;
seig
(5)
,
trå
(
2
II
, 2)
Døme
ei treg dør
;
maskinen er litt treg
som tenkjer seint og dårleg
;
dum, seintenkt
Døme
han er litt treg av seg
uinteressant, keisam
Døme
ha treg humor
;
gå med trege klede
Faste uttrykk
treg mage
sein fordøying
;
forstopping
(2)
treg masse
i
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
Artikkelside
tregeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til å trege eller harmast over
;
ergerleg
(1)
,
lei
(
3
III
, 1)
Døme
ein
tregeleg
handel
Artikkelside
anke
2
II
anka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg samangliding av
lågtysk
anken
og
norrønt
aumka
;
samanheng
med
ynke
Tyding og bruk
vere uroleg, ottefull (for)
;
ottast
angre, trege (på noko)
klage
(
2
II
, 2)
i
jus
: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving
;
appellere
(3)
Døme
anke over straffeutmålinga
;
anke dommen i tingretten til lagmannsretten
Faste uttrykk
anke seg
jamre seg
liggje og anke seg i søvne
Artikkelside
bondeanger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
anger
eller
trege over noko gale ein har gjort, særleg i ein rus
Artikkelside
anger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
angr
Tyding og bruk
sorg eller
trege
(
1
I)
over noko ein har gjort
eller
har late vere å gjere
Døme
kjenne anger over noko
;
ikkje det grann anger
;
det lyste dårleg samvit og anger av dei
Artikkelside
ire
2
II
ira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðra
‘gjere angerfull, angre’
Tyding og bruk
angre
,
trege
(
2
II)
Døme
ire på noko
;
han irte seg mest i hel etterpå
grue for noko
;
tenkje, lure på
Døme
han irte på det
–
hadde ikkje hug til det
Artikkelside
kur
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kure
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere sturen
;
sut
,
trege
(
1
I)
;
ulag
;
sjukleg tilstand
Døme
få ein kur
–
bli sturen
stogg
,
ro
(
2
II)
,
gjerandsløyse
Døme
leggje seg i kur
Artikkelside