Avansert søk

127 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

tom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Betydning og bruk

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom;
    • huset har stått tomt i over et år;
    • folketom;
    • det ble tomt etter demde ble savnet
  3. uten rot i virkeligheten, verdiløs
    Eksempel
    • tomme beskyldninger, løfter, trusler;
    • tomme fraser
  4. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk, smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. eller så mye;
    kvantum, masse;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden

være pumpa

Betydning og bruk

være tom eller utslitt;
Se: pumpe
Eksempel
  • hun var helt pumpa etter kampen

lense seg

Betydning og bruk

Se: lense
  1. gå tom
    Eksempel
    • lense seg for penger
  2. tømme, urinere
    Eksempel
    • han lensa seg like ved utestedets inngangsdør

gå tom for

Betydning og bruk

ha brukt opp (noe nødvendig);
Se: tom

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste viljetestamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

tømme 2

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom (2

Betydning og bruk

  1. fjerne innholdet fra;
    gjøre tom
    Eksempel
    • han tømmer glasset;
    • hun tømte kontoen;
    • lageret er tømt;
    • tømme søppel;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Eksempel
    • tømme ut vannet;
    • tømme bensin på tanken;
    • tømme grus på veien

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • kvitte seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt en har på hjertet

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Eksempel
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Eksempel
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Faste uttrykk

  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom

Nynorskordboka 68 oppslagsord

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

tomme 3

tomma

verb

Opphav

av tomme (2

Tyding og bruk

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

tømme

tømma

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom

Tyding og bruk

  1. fjerne innhaldet frå;
    gjere tom
    Døme
    • ho tømmer glaset;
    • han tømde kassa;
    • lagera er tømde;
    • tømme boss;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Døme
    • tømme ut vatnet;
    • tømme mjølka over på flasker;
    • tømme gruslasset på vegen

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • skilje seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt ein har på hjartet

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. bli splitta
    Døme
    • regjeringa sprakk på den saka
  3. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  4. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
    Døme
    • pumpe vatn;
    • pumpe opp ballen
  2. røre seg rytmisk eller støytvis
    Døme
    • blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengd)
    • det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe nokon for noko
    få noko ut av nokon
    • dei pumpa henne for siste nytt
  • vere pumpa
    vere tom eller utsliten
    • han var heilt pumpa på slutten av dagen