Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
148 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

tom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Betydning og bruk

Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold;
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
    Eksempel
    • det ble tomt etter dem
  3. om hus,leilighet og lignende: uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom
  4. om hus, leilighet, rom, sted og lignende: uten folk (eller dyr);
    Eksempel
    • huset har stått tomt i over et år
  5. uten rot i virkeligheten;
    verdiløs
    Eksempel
    • tomme trusler;
    • tomme løfter;
    • tomme fraser
  6. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft;
    som er uten tankeinnhold
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk;
    • et tomt smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Eksempel
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Eksempel
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Faste uttrykk

  • få tømmene
    få handlefrihet
    • han fikk tømmene i styret
  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
    • ledelsen gav de ansatte frie tømmer
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom
    • forslaget innebærer at vi må stramme tømmene for de ulike interessegruppene
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

slunken

adjektiv

Opphav

beslektet med slank

Betydning og bruk

  1. (nesten) tom
    Eksempel
    • slunkne lommebøker;
    • en slunken kommunekasse
  2. Eksempel
    • en slunken bikkje;
    • slunkne fisker
  3. som henger slapt ned
    Eksempel
    • slunken hud
Artikkelside

slanten

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. som gjør en trøtt (2);
    Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

hul, hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Betydning og bruk

  1. som har et tomt rom innvendig
    Eksempel
    • en hul trestamme;
    • veggen var hul
  2. som har rundaktig, skålformet fordypning
    Eksempel
    • ha hule kinn
  4. Eksempel
    • hule fraser;
    • mye av det han sier, virker hult
  5. Eksempel
    • en hul stemme;
    • en hul hoste

Faste uttrykk

  • ha i sin hule hånd
    ha fullstendig kontroll over
    • han har dem i sin hule hånd
Artikkelside

slite seg ut

Betydning og bruk

gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid);
Se: slite
Eksempel
  • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller i butikkane
  2. særleg om tilstand etter at nokon er gått bort: einsam, audsleg
    Døme
    • det er tomt etter han
  3. om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
    Døme
    • eit tomt rom
  4. om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus;
    Døme
    • kome til tomt hus
  5. utan røyndom;
    verdilaus
    Døme
    • tomme ord;
    • tomme skuldingar;
    • tomme lovnader
  6. som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk;
    • vere tom for idear

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noko naudsynt);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for kontantar
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

tomme 3

tomma

verb

Opphav

av tomme (2

Tyding og bruk

Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

innhòl, innhol

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tom innvendes;
    Døme
    • ei innhol furu
  2. som rundar innover;
    Døme
    • innhole kinn
Artikkelside

slite seg ut

Tyding og bruk

gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid);
Sjå: slite
Døme
  • far min sleit seg ut på gardsarbeid
Artikkelside

sleppe opp for

Tyding og bruk

gå tom for noko;
bli lens for noko;
Sjå: sleppe
Døme
  • vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tom for krefter;
    Døme
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Døme
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. som gjer ein trøytt (2);
    Døme
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside