Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
148 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
tom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taumr
Betydning og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortom
Artikkelside
tom
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tómr
Betydning og bruk
som er uten innhold
;
lens
(
2
II
, 1)
Eksempel
tomme
hyller
;
postkassa er
tom
særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
Eksempel
det ble
tomt
etter dem
om hus,leilighet
og lignende
: uten inventar
Eksempel
et
tomt
rom
om hus, leilighet, rom, sted
og lignende
: uten folk (
eller
dyr)
;
ubebodd
,
øde
(
2
II)
Eksempel
huset har stått
tomt
i over et år
som etterledd i ord som
folketom
uten rot i virkeligheten
;
verdiløs
Eksempel
tomme
trusler
;
tomme
løfter
;
tomme
fraser
som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
;
som er uten tankeinnhold
Eksempel
kjenne seg
tom
innvendig
;
være
tom
for ideer
;
et
tomt
blikk
;
et
tomt
smil
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noe nødvendig)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for penger
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
trøtt
,
trett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreyttr
, av
þreyta
‘utmatte’
Betydning og bruk
tom for krefter og energi
;
matt
(
2
II
, 2)
,
slapp
(2)
,
sliten
Eksempel
bli trøtt og sliten av arbeidet
;
være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove
;
søvnig
Eksempel
bli trøtt av medisinene
;
et trøtt smil
;
ha trøtte øyne
;
filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe
;
kei
(
2
II
, 1)
Eksempel
være trøtt av skolen
;
hun er trøtt av det ensformige livet sitt
som etterledd i ord som
krigstrøtt
livstrøtt
skoletrøtt
som gjør en
trøtt
(2)
;
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
se på noen trøtte greier på tv
;
en trøtt klisjé
Faste uttrykk
gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside
hul
,
hol
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holr
Betydning og bruk
som har et tomt rom innvendig
Eksempel
en
hul
trestamme
;
veggen var
hul
som har rundaktig, skålformet fordypning
Eksempel
ha
hule
kinn
sulten
falsk
(
2
II)
,
tom
(
2
II
, 5)
Eksempel
hule
fraser
;
mye av det han sier, virker
hult
dyp
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
hul
stemme
;
en
hul
hoste
Faste uttrykk
ha i sin hule hånd
ha fullstendig kontroll over
han har dem i sin hule hånd
Artikkelside
slite seg ut
Betydning og bruk
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
;
Se:
slite
Eksempel
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
Artikkelside
slippe opp for
Betydning og bruk
gå tom for noe
;
bli lens for noe
;
Se:
slippe
Eksempel
vi har sluppet opp for melk
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
;
dra eller tøye noe så det går sund
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
oksen har slitt seg
;
han har slitt over båndet til foreldrene
rykke
(1)
,
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
hunden
sliter
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke
;
forringe eller tære ved mye bruk
;
jamfør
slitt
(
2
II)
Eksempel
hun har
slitt
hull på buksa
;
malingen var slitt av
;
gulvet er
slitt
ned
;
han må
slite
på de samme klærne som storebroren hadde
;
all uroen
sliter
på nervene
arbeide hardt
;
anstrenge seg
;
streve
;
jamfør
sliten
Eksempel
vi
slet
oss oppover bakken
;
hun har
slitt
og arbeidet hele livet
Faste uttrykk
slite benken
være reserve
;
sitte på
innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (
for eksempel
en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen
Artikkelside
slippe
,
sleppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleppa
Betydning og bruk
bli løs eller fri
;
få bevege seg fritt
Eksempel
hun
slapp
ut av karantenen
;
de
slapp
fra forfølgeren
;
jeg
slipper
ikke fra hjemme i dag
;
han prøvde å
slippe
unna politiet
;
gislene ble
sluppet
fri
;
vi slipper ikke inn i bygget
;
varene har sluppet gjennom kontrollen
;
vi slapp tidligere på skolen i dag
bli fritatt eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Eksempel
de
slapp
lett fra ulykken
;
vi
slipper
å rydde i dag
;
jeg slapp heldigvis å betale full pris
;
de håper å slippe millitærtjenesten
glippe
(
1
I
, 1)
Eksempel
fatet slapp ut av hendene mine
miste
eller
løsne taket i noe
;
la noe eller noen bevege seg fritt
Eksempel
hun
slapp
koppen i gulvet
;
han
slipper
hunden løs
;
selja
slipper
barken
;
slipp meg!
sykdommen har sluppet taket
;
de
slapp
ham ut av fengselet
;
hun slapp sinnet løs
la seg gli
;
falle
Eksempel
slippe
seg ned fra en gren
slutte å interessere
;
slutte å holde fast ved
Eksempel
ideen ville ikke
slippe
meg
;
de ville ikke slippe samtaleemnet
bryte av
;
stanse
Eksempel
vi begynner igjen der vi slapp
Faste uttrykk
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
slippe opp for
gå tom for noe
;
bli lens for noe
vi har sluppet opp for melk
slippe seg
om småbarn: begynne å gå uten støtte
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slippe ut av seg
plumpe ut med (noe en ikke burde si)
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside
naken
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nakinn
Betydning og bruk
uten klær
;
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
kle seg
naken
;
gå med
naken
overkropp
;
være splitter naken
udekket
,
snau
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
naken
fugleunge
som er uten vegetasjon
Eksempel
en
naken
holme
bladløs
Eksempel
en
naken
gren
tom, kald
Eksempel
et nakent rom
som ikke er tilslørt
Eksempel
den nakne sannhet
;
presentere sangene i sin nakneste form
Artikkelside
tomgods
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tom
emballasje
;
tomflasker
Eksempel
pante tomgods
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II
, 1)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller i butikkane
særleg om tilstand etter at nokon er gått bort:
einsam
,
audsleg
Døme
det er tomt etter han
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
Døme
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
;
aud
(1)
Døme
kome til tomt hus
som etterledd i ord som
folketom
utan røyndom
;
verdilaus
Døme
tomme ord
;
tomme skuldingar
;
tomme lovnader
som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
;
vere tom for idear
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noko naudsynt)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for kontantar
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
tomme
3
III
tomma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
Tyding og bruk
fingre
,
fomle
Artikkelside
innhòl
,
innhol
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tom innvendes
;
hol
(
3
III
, 1)
Døme
ei innhol furu
som rundar innover
;
hol
(
3
III
, 2)
,
konkav
Døme
innhole kinn
Artikkelside
slite seg ut
Tyding og bruk
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
;
Sjå:
slite
Døme
far min sleit seg ut på gardsarbeid
Artikkelside
sleppe opp for
Tyding og bruk
gå tom for noko
;
bli lens for noko
;
Sjå:
sleppe
Døme
vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
rive i stykke
;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
hunden har slite seg frå bandet
;
ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje
(
1
I
, 1)
,
rive
(
3
III
, 5)
Døme
hunden slit i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme eller tære med mykje bruk
;
jamfør
sliten
(2)
Døme
ho har slite ut fleire eksemplar av boka
;
målinga på huset var sliten av
;
golvet er slite ned
;
eg får slite på den same frakken eit år til
;
all uroa slit på nervane
arbeide hardt
;
anstrengje seg
;
streve
(1)
;
jamfør
sliten
(1)
Døme
vi sleit oss opp den bratte bakken
;
han har slite og arbeidd heile livet
Faste uttrykk
slite benken
vere reserve
;
sitje på
innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
3
III)
Døme
ho prøver å sleppe unna arbeidet
;
han slepp snart ut av fengselet
;
vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20
;
dei har sloppe fri frå fangenskap
;
eg slapp heldigvis gjennom kontrollen
;
vi slapp tidleg frå skulen i dag
bli friteken eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Døme
dei slapp frå ulykka med mindre skadar
;
eg slepp å gå på butikken i dag
;
dei slapp å betale full pris for vara
;
han håper å sleppe lang kø
gleppe
(1)
Døme
fatet slapp ut av hendene mine
Faste uttrykk
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
jamfør
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
tom for krefter
;
sliten
(1)
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
og sliten av arbeidet
;
trøytt
i føtene
som kjenner trong til å sove
;
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
som har gått lei noko
;
kei
(
2
II)
Døme
vere
trøytt
av livet
;
han er trøytt av skulen
som etterledd i ord som
krigstrøytt
livstrøytt
skuletrøytt
som gjer ein
trøytt
(2)
;
keisam
,
uinteressant
Døme
trøytt
stemning
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
gå tom for
Tyding og bruk
bruke opp (noko naudsynt)
;
bli lens
;
Sjå:
tom
Døme
gå tom for varer
;
gå tom for kontantar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100