Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
196 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

time 2, taime

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Betydning og bruk

sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Eksempel
  • besøket var godt timet
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    1. mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    2. med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

treningstime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

time (1, 1) som er satt av til trening
Eksempel
  • hun har lagt ned mange treningstimer i vinter
Artikkelside

forsinkelse 2

substantiv hankjønn

Opphav

av forsinke (1

Betydning og bruk

mengde tid noe blir forsinket (1 med
Eksempel
  • signalfeilen førte til en forsinkelse på rundt en time;
  • prosjektet ble ferdigstilt med en liten forsinkelse
Artikkelside

wattime, watt-time

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

energienhet som svarer til en effekt på én watt i én time, tilsvarer 3600 joule;
symbol Wh eller Wt
Artikkelside

vikar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin vicarius ‘som trer i stedet for’

Betydning og bruk

person som midlertidig tar over en stilling for en annen
Eksempel
  • skaffe vikar;
  • ha vikar i siste time;
  • steppe inn som vikar for noen
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside

tolvte

adjektiv

Opphav

norrønt tolfti

Betydning og bruk

som er nummer tolv i en rekkefølge;
ordenstall til tolv (12.)
Eksempel
  • Karl 12.

Faste uttrykk

  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
Artikkelside

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

de små timer

Betydning og bruk

timene etter midnatt;
Se: små, time
Eksempel
  • dansen varte ut i de små timer;
  • de festet inn i de små timer
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til;
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
  2. gå inn på;
    plage, gnage, tære
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (2; etter time (1

Tyding og bruk

Døme
  • klokkene timer
Artikkelside

time 4, taime

tima, taima

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle eit arrangement eller liknande
Døme
  • turneen var godt tima
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    1. medan tida går
      • håpet svinn time for time
    2. med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: vara

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

  1. halde seg i same tilstanden;
    halde fram på same måten
    Døme
    • filmen varer éin time;
    • bilen er i orden så lenge det varer;
    • forholdet varte ikkje lenge;
    • mildvêret har vart ei stund
  2. strekke til
    Døme
    • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside

avtale 2

avtala

verb
kløyvd infinitiv: avtala

Tyding og bruk

  1. gjere avtale (1 om;
    bli samde om (på førehand)
    Døme
    • avtale tid og stad;
    • avtale time hos frisøren;
    • dei avtalte å møtast neste dag
  2. brukt som adjektiv: planlagd, bestemd
    Døme
    • på avtalt stad;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spel
Artikkelside

treningstime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

time (1, 1) som er sett av til trening
Døme
  • han har som regel tre eller fire treningstimar i veka
Artikkelside

wattime, watt-time

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

energieining som svarer til ein effekt på éin watt i éin time, tilsvarer 3600 joule;
symbol Wh eller Wt
Artikkelside

stogge

stogga

verb

Opphav

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • motoren stogga plutseleg;
    • vi stogga ein time på ein rasteplass
  2. få til å stå still eller vere roleg;
    Døme
    • ho retta ut handa for å stogge bussen;
    • dei stogga innbetalingane
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside