Nynorskordboka
kime 2
kima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kimaå kime | kimar | kima | har kima | kim!kima!kime! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kima + substantiv | kima + substantiv | den/det kima + substantiv | kima + substantiv | kimande |
Opphav
frå engelsk , av cymbalTyding og bruk
- ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
- ringje jamt (og kraftig)
Døme
- telefonen kimar